"The Road goes ever on and on – down from the door where it began.
Now far ahead the Road has gone, and I must follow, if I can,
Pursuing it with weary feet, until it joins some larger way
Where many paths and errands meet. And whither then? I cannot say."
(Tolkien)
Du torde å vandre – å gå en tur uansett vær, å forsøke å lete deg frem til noe nytt, å flytte til Norge for å komme nærmere målet. Det var en berikelse og en ren glede å gå ved siden av deg.
En høstnatt vandret du videre alene, og nå må vi lære oss å finne fram uten deg.
Leben mit Dir –
ein freudiges Wandern durch unbekanntes Land
an Deiner Hand.
"The Road goes ever on and on – down from the door where it began.
Now far ahead the Road has gone, and I must follow, if I can,
Pursuing it with weary feet, until it joins some larger way
Where many paths and errands meet. And whither then? I cannot say."
(Tolkien)
Du torde å vandre – å gå en tur uansett vær, å forsøke å lete deg frem til noe nytt, å flytte til Norge for å komme nærmere målet. Det var en berikelse og en ren glede å gå ved siden av deg.
En høstnatt vandret du videre alene, og nå må vi lære oss å finne fram uten deg.
Leben mit Dir –
ein freudiges Wandern durch unbekanntes Land
an Deiner Hand.
Alle er hjertelig velkommen til seremonien i kapellet og påfølgende minnesamvær på Grand Hotel Terminus. Like kjært som blomster er en gave til Kreftforeningen.